Knapper skal se ut som knapper

På toget hjem fra Stavanger i dag la jeg plutselig merke til knappen som åpner dørene mellom vognene. Eller “knapp” da. Det ser ikke ut som et knapp. Det faller meg ikke inn å trykke på den uansett hva teksten under sier om at jeg bør gjøre dette om jeg skal åpne døren. Jeg nøler en stund, i redsel av å dumme meg helt ut foran ingen som serpå, men til slutt trykker jeg altså. Døren åpner seg.

Det samme problemet har jeg vært borti før. Toalettene på disse nymotens lokaltogene er heller ikke enkle. Først er det litt problematisk å komme seg inn. Deretter skal du forstå at du må låse døren med en ikke-eksisterende knapp innenfra og til slutt skal du låse opp og åpne døren. Det krever en enorm tilvenning å trykke på disse knappene.

Dette fenomenet leste jeg først om i Steve Krugs “Don’t make me think”. Det handler om å la knapper se klikkbare ut.
Mye av de samme prinsippene gjelder altså for nettsider. Hvis det er en knapp eller link, la det se klikkbart ut. Blå tekst, understreket tekst - all mulig tekst som ved farge eller understreking skiller seg ut fra annen tekst er godt mulig klikkbart.

Ajax har fått mye pepper helt siden det kom og nå skal det få litt til. Jeg skal ta et skikkelig oppgjør med Ajax senere, men her kommer en liten smakebit; skal vi lagre skjemaelementer ved avslutting av skjermbildet fordi vi kan med Ajax, eller skal vi legge til en overflødig lagre-knapp bare for at verden skal henge på greip for brukeren?

Star Trek-episoden “Frame of mind” er et glimrende eksempel på dette. Rikers hjerne blir forsøkt pumpet for informasjon mens han er i koma og hjernen skaper en forsvarsmekanisme som består i gi forklaringer på alt det rare som skjer i hodet mens eksperimentene pågår. På samme måte søker brukere forklaring på ting og ønsker at miljøet skal fungere mest mulig slik de forventer av det. “Change comes slowly, if at all” gjelder gjennomsnittsbrukeren i aller høyeste grad.