Minority publiseringsløsning report

Dagens første poeng er at jeg har medlidenhet med webredaktører. Det er svært mange publiseringsløsninger der ute og enda flere som leverandører av software og konsulenthus i forbindelse med disse løsningene. Det er tidkrevende å finne frem til hva den beste løsningen er.

I den forbindelse har jeg full forståelse for at det kan være fristende å ta noen snarveier. Vi tar alle snarveier her i livet før å gjøre ting enklere.

I valg av publiseringsløsninger er rapporten om norske publiseringsløsninger 2006 en dårlig veiviser. Dette sier jeg ikke fordi publiseringsløsningen jeg selv jobber med, CorePublish, gjør det dårlig i rapporten. Det gjør den ikke nødvendigvis. Jeg sier det fordi jeg har kommet over firmaer som sier at de plukker de tre løsningene som gjør det best i rapporten og jobber videre med disse.

De firmaene som gjør dette, går glipp av et stort uutnyttet potensiale; jeg mener både CorePublish og andre bra publiseringsløsninger kommer dårlig utav det i rapporten.

Men nok om det. Her er mine argumenter til hvorfor det er feil å følge nevnte rapport til punkt og prikke:

Utdatert
Ja, 2006 er jo ikke så lenge siden, vil mange si. Vel, i internettsammenheng er det virkelig lenge. Jeg leser at vår egen publiseringsløsning CorePublish er representert i versjon 4, mens vi for tiden har en stabil versjon 6. Vi gremmes ikke nødvendigvis av versjon 4, men skulle så gjerne sett versjon 6 der heller. Jeg vil tro vi ikke er alene.

Snevert utvalg
Rapporten tar for seg 25 løsninger. Jeg mener det finnes flere gode løsninger enn dette i Norge. Etter listen å dømme er dog de viktigste representert.

Funksjonalitetspoeng
Her gis man poeng for å være funksjonsrik, noe jeg selv mener ikke isolert sett borger for bra leverandørvalg. Jo mer funksjonalitet, jo bedre. Mye funksjonalitet munner ut i et stort og tungt system. Det finnes eksempler på slike i bransjen, uten at jeg skal nevne navn.

Skylappene
Jeg mener forfatterne av rapporten har sett alt for isolert på faktorene de har målt. Blant annet er det en rangering av pris per funksjonalitetspoeng. Den eneste måten å måle dette på, er å lage f.eks tre likelydende nettsider hos hver leverandør og deretter måle kost/nytte-effekten av dette. Det er selvsagt håpløst. Pris per funksjonalitetspoeng blir også feil fordi billige leverandører med lite funksjonalitet kommer bra ut.

Konklusjon
Sånn, det var sutringen for denne gang. La oss bli litt konstruktive. Hva skal man gjøre når man er på jakt etter publiseringsløsning? Listen over systemer i rapporten er helt grei, skjønt det har kommet gode tilbydere i ettertid og noen av dem på listen har falt fra.

Jeg mener at dersom du skal lage nettside, bør du legge litt jobb i det. Lag deg en liste over publiseringsløsninger du tror er aktuelle for deg. Sil ut etter pris og funksjonalitet - hvis du skal ha et lite nettsted med kun publisering av statisk informasjon kan enkelte løsninger være litt overkill. Jeg vil også advare mot å velge små leverandører som du ikke kan vokse med. Det er viktig at løsningen kan skaleres om du skulle vokse. Vi har selv hatt enkelte kunder som har vokst seg store over årenes løp.

Teknologi er en ting; personkjemi og oppfølging er noe helt annet. Derfor er det viktig at du tar møter med tilbyderne; gjerne så mange som mulig! Sil ut leverandørene det ikke klaffer med. Oppfølging er i mange tilfeller veldig viktig. Denne type prosjekter er ikke lekende lett som regel. Du skal gjennom en stor prosess hvor du er avhengig av hjelp og å bli fulgt opp slik at sidene går på luften etter planen.

Lykke til!

PS: skulle gjerne ha linket til rapporten, men den koster noen tusenlapper å kjøpe, så jeg tør ikke legge den ut gratis her.