Nedlasting: På tide å gjøre opp for fortiden

Mot slutten av tenårene vanket jeg i et lokalt LAN-miljø hvor den generelle oppfatningen var at myke verdier burde være gratis. Dette gjaldt programvare, musikkfiler osv. Vi forventet å kunne laste ned det meste og viste til vår dårlige økonomi når samvittigheten vår ble utfordret.

13-14 år senere sitter vi med stødige jobber og gode inntekter, men de samme holdningene er hos mange intakt. Og det finnes ikke grenser for unnskyldninger nå til dags. De vanligste unnskyldningene går på tilgjengelighet og tilgang.

Et eksempel er hvorfor vi skal måtte vente 3 måneder fra et album slippes i USA til det er tilgjengelig her. Vi stiller generelt store forventninger til leveransen av det vi eventuelt vurderer å kanskje betale for. Musikk skal være DRM-fritt og tilgjengelig i både FLAC og mp3. Det skal være tilgjengelig innen 5 sekunder etter at jeg bestemmer meg osv. Til forskjell fra slutten av 90-tallet er det nå så mye enklere å bare laste ned et helt album eller alle albumene til en artist.

Dette er fine unnskyldninger som jeg gjerne skulle forfølgt i det vide og det breie, men jeg lar Øyvind Solstad på NRKBeta ta det ansvaret i denne fine oppsummeringen etter PirateBay-dommen (eller du kan lese hva hans nemesis Tom Skjeklesæther skriver i sin "Full av fuzz"-spalte på Abcnyheter). Jeg heier selvsagt på Øyvind.

Men, poenget er at vi snart må vise vilje til å betale. Jeg skal ikke fremstå som den prektigste i klassen, men jeg har betalt for en del musikk via iTunes de siste årene. Som annonsesky person har jeg også betalt for abonnementet mitt på Spotify.

Jeg synes flere bør bli med på dette. Gi signaler om hvilke tjenester vi mener er bra. Gratis er kjekt, men ikke fremtiden. Det jeg ikke ønsker å betale for, er fordyrende mellomledd. Det er også de som skriker høyest, eller betaler artistene for å skrike for dem.

Det kan dog virke som Thomas Dybdahl er avskremt. Han har valgt å utsette platelanseringen sin.