Skjæringspunktet mellom eier og kunde/bruker

Eier vs bruker

Jeg skal kjapt gjenta hvordan webben har utviklet seg de siste årene. Frem til begynnelsen av 2000 var det helt vanlig at nettsidene var tilrettelagt eierens ønsker om å pushe ut informasjon og funksjoner.

Rundt 2000 og frem til nå har brukerne vunnet mer og mer fram. De mest populære nettstedene virker til å være laget med frykt for å havne i brukerens unåde. Ofte også laget AV brukere eller med stor hjelp fra brukere.

De fleste bedrifter som skal pusse opp nettsidene sine - ja, de fleste er allerede på nett - sliter med dette. Skal vi legge ut det vi ønsker å pushe brukerne eller skal vi gi brukerne det de vil ha hele tiden?

Hva er det brukeren hele tiden vil ha? Brukeren ønsker å finne frem til det som er interessant fortest mulig og bli minst mulig forstyrret. De vil også selvsagt ha alt mulig gratis, men det får være måte på hvor mye vi skal gi dem.

2 eksempler på kompromiss

Et godt eksempel er finansforbundet.no. De gamle nettsidene deres hadde gjemt bort den viktigste biten av informasjon som lokket kunder til forbundet; medlemsfordeler. Straks de fikk dette opp i dag, ble det flere kunder og færre telefoner.

Et annet godt eksempel er bankdirekte.no. Den gamle løsningen viste svært lite av produktinformasjon ved pålogging til nettbanken. Det var veldig greit å bookmarke denne siden og slippe alt tullet. Nå får de flagget produktene sine på samme side som pålogging, uten at de besøkende går glipp av noe. Tvert imot, de blir jo beriket med gode tilbud og råd. Hvis de ønsker kan de overse dette.

Skjæringspunktet er vanskelig å finne, men ofte befinner det seg mer over på brukerens side. Det er brukeren som har makt til å forlate nettstedet og ikke f.eks fullføre kjøpet.