Tar brukerne over?

Hva er brukergenerert innhold?

Brukergenerert innhold er en stor kategori som innbefatter mye, men i sentrum står selvsagt brukeren. Fra avisenes verden har man leserbrev, på TV er det for eksempel SMS-basert jukeboks og på radio har man innringere til studio. Fra fordums tid på internett (90-tallet) tenkte man ofte diskusjonsforum og meningsmålinger. Den vesentlige forskjellen mellom internett og andre medier, og som også utgjør kjernen i problemstillingen i denne artikkelen, er at på nett slipper man gjerne til brukerne uten tilsyn. Det legges gjerne rammer for i hvilken grad de kan delta, og kanskje en liste over ord som blir automatisk trigget som banneord, men anledningen til manuellfiltreringav bidragene begrenser seg ofte til kapasitet.

Med siste utgave av internett, den mye omtalte Web 2.0, kommer også et sterkere sosialt uttrykk. Brukerne ønsker nå å delta på nettsiden og markere seg sosialt. De vil dele bilder, meninger, hva de har på skiva til frokost og hvorfor de ikke liker Ummagumma-platen til Pink Floyd. Det finnes en rekke rendyrkede tjenester for interaksjon mellom brukere, mens brorparten av nettsider med denne type tjenester har inkorporert brukergenerert innhold i større eller mindre grad.

Engasjement fra brukerne kan være en fin måte å skaffe et lojalt publikum på, men det krever ofte langsiktig satsing med mye egeninnsats. Det kan også straffe seg hvis du har bygget opp nettstedet rundt brukernes engasjement og dette uteblir.

På et seminar arrangert av Kommunikasjonsforeningen om nettopp dette temaet i fjor, ble jeg til tider overrasket over hvor lite kunnskap enkelte av webredaktørene hadde på dette temaet. Derfor er det viktig å sette seg inn i de aktuelle tjenestene. Et minimum er å inneha en Facebook-konto. Se gjennom Youtube.com og se hvordan folk kommenterer. Registrer deg på et diskusjonsforum. Last opp et bilde på Flickr.com og tagg det med noe fornuftig. Det nytter ikke å satse på brukergenerert innhold uten å ha følt det litt på kroppen selv.

Det kan også være greit å vite at brukerne sjelden oppfører seg slik man har forventet. Snakk med brukere som du mener representerer brukergruppen, og finn ut hvordan de kan tenke seg å bidra.

Hva slags innhold?

Det viktigste å huske på når det gjelder brukergenerert innhold, er at du selv kan velge i hvor stor grad brukerne kan involveres og hvor avhengig du er av dette engasjementet.En felle mange webredaktører går i, er å undervurdere omfanget av egen innsats. Mange løsninger rundt brukergenerert innhold krever stor innsats fra redaksjonen, både til moderering/godkjenning av bidrag, og som "kaldstarter" på debatter.

Hvis du kjenner noen andre som driver nettsider med brukergenerert innhold, kan de lønne seg å ta en prat med dem, og forhøre seg om erfaringene de har gjort. Vær oppmerksom på at disse erfaringene varierer en god del. Noen har laget gull av gråstein og det meste går av seg selv, men andre sliter med å få brukerne til å møtes.

Jeg har satt opp en kort oversikt over de vanligste måtene å involvere brukerne på. Husk at det gjelder å være realistisk. Hvis du har et vanlig nettsted som ikke i utgangspunktet er avhengig av brukeres input, kan du bygge satsingen gradvis.

Meningsmåling

Enkel måte å involvere brukere i kontrollerte former. De krysser av ønsket valg, og får tilbake en oversikt over hva andre mener om det samme spørsmålet. Litt kjedelig og forferdelig dumt hvis det er færre enn forventet som stemmer.

Rangering

Brukerne får lov til å rangere innhold på nettsiden, f.eks. artikler, artikkelkommentarer, bilder, filmer osv. Mange nettsider benytter seg av brukerne selv til å kvalitetssikre andre brukeres innhold, både med hensyn til rangering, men også rapportering av upassende innhold direkte til redaksjonen. På de fleste kan man enkelt rangere og rapportere inn.

Artikkelkommentering

Brukerne involveres i diskusjoner hvor artikkelforfatter bestemmer tema. Det gjør ikke så mye om det er ingen som kommenterer artiklene. I mange tilfeller hvor det ønskes diskusjonsforum, kan artikkelkommentering, med en liten ombygging, benyttes som et fullgodt substitutt. Vis også omhu med hvilke typer artikler som kan kommenteres. De store nettavisene er flinke til å skille mellom hvilke artikler som har kommenteringsmulighet og man kan se at det gjøres bevisste valg rundt dette. Kommentering inngår ofte i definisjonen av hva en blogg er, så de fleste blogger har kommenteringsmulighet på alle poster.

Diskusjonsforum

Ofte en frittstående nettside hvor brukerne selv tar initiativ til å starte nye diskusjonstråder basert på noen forhåndsdefinerte temaer. Fungerer dårlig uten engasjement og krever mye vedlikehold og overvåking hvis det blir populært.

Bidrag

Brukerne sender inn bidrag i form av bilder, film og artikler. Forutsetter i utgangspunktet at stoffet går gjennom en moderator, men mange nettsider slipper registrerte brukere ukritisk til, og håper på at brukere er flinke til å sladre på hverandre. Enkelte nettsider baserer seg utelukkende på denne form for bidrag, f.eks. Flickr.

Min side

Brukerne oppretter egne brukerprofiler, og kan kommunisere med hverandre, blogge etc. Skal dette satses på, må det gjøres skikkelig. Ikke veldig komplisert rent teknisk, men det krever som regel markedsføring i andre kanaler og en dedikert redaksjon for å komme skikkelig i gang.

Skal / skal ikke

Hvis du har tenkt å åpne slusen og slippe brukerne gjennom, foreligger det noen forutsetninger du kanskje bør vurdere. De er tjenestens enkelhet i bruk, hvorvidt du har mulighet til å ha en oppegående redaksjon til å håndtere dette, og hvem som skal besitte det redaksjonelle ansvaret for innholdet. Mange som satser på brukergenerert innhold burde dessverre heller latt være.

Tilfellet Wikipedia

Wikipedia er sannsynligvis en av de mest suksessrike satsingene på brukergenerert innhold. Wikipedia er et online leksikon hvis faktaartikler utelukkende er opprettet av brukerne. Brukerne selv holder dette vedlike og Wikipedia er svært tiltalende for de som elsker å rette på andres innhold. Dette har ført til at Wikipedia sannsynligvis er det leksikonet på nett som blir mest referert til som kilde for fakta.

Jeg kan gå inn på Wikipedia og endre en faktaopplysning når som helst. Ved viktige artikler, kan du være ganske sikker på at en av de frivillige superbrukerne til Wikipedia er inne og ruller tilbake endringen. Brukere passer på brukere. Et problem som har oppstått i kjølvannet av Wikipedia, er organisert forkludring av fakta. Med den forutsetning at du ser på det med kildekritiske øyne er Wikipedia, som alt annet brukergenerert innhold, en god kilde.